Hva skjer med huden under graviditet og amming?
Når man er gravid er det hormonelle, vaskulære og immunologiske endringer, samt mekanisk strekk, som kan føre til en rekke synlige endringer i huden – både i ansiktet og på kroppen. Noen kan være mer plagsomme enn andre. Det er også hormonelle endringer under amming som kan gi hudforandringer.
Akne
En av tingene man kan oppleve er økte plager av akne, særlig i begynnelsen av graviditeten. Det blir ofte bedre etter tredje trimester. Noen opplever det motsatte – at akne bedres under graviditeten. Perioral dermatitt og rosacea blir også verre under graviditet hos enkelte.
Melasma – hyperpigmentering i ansikt
Gravide er mer utsatt for melasma, som er en symmetrisk distribusjon av brune flekker (hyperpigmentering) i ansiktet. Disse ses oftest på overleppe, kinn eller midt i pannen. Det finnes hudpleie som kan forebygge og behandle dette, eksempelvis produkter som inneholder niacinamid, C-vitamin og azelainsyre. Det aller viktigste for å forebygge melasma er imidlertid bredspektret solfaktor med høy SPF, gjerne SPF 50.
Økt svette
I svangerskapet økes blodmengden i kroppen dramatisk og du opplever gjerne at du er varmere enn vanlig, noe som fører til økt svette. Kroppen vil i tillegg ha en økt mengde væske, og kroppens naturligste måte å kvitte seg med overflødig væske er gjennom urin og svette.
Hårvekst
Mange opplever økt hårvekst både på hodet og andre litt mer «uvanlige» steder på kroppen, på grunn av hormonelle endringer. Utover økt hårvekst på hodet kan mange oppleve økt hårvekst på magen, ansiktet, armer, rygg og bein. Dette går som regel tilbake etter fødsel.
Strekkmerker
De fleste hudforandringer i svangerskapet er godartede og går gjerne tilbake etter fødsel, men et av unntakene er strekkmerker. 90 % av alle gravide vil få strekkmerker (striae gravidarum).
Strekkmerker oppstår når huden blir utsatt for rask vektøkning og strekk. Hormonelle og genetiske faktorer vil også bestemme hvor mye strekkmerker du får. De er ofte atrofiske, lineære rosa eller lilla merker på mage, bryst, rumpe og lår, og innebærer en overstrekking av elastiske fibre i huden. Disse fibrene vil i hovedsak ikke gjenvinne sin elastisitet, noe som betyr at det dreier seg om varige endringer.
Det finnes ingen dokumentert effektiv behandling eller forskning som beviser effektive tiltak for forebygging. Enkelte behandlinger kan forsøkes med varierende resultat, inkludert laser, mikroneedling og kremer med retinoider. Noen hevder også at kremer med glykolsyre, silikon og centella asiatica kan hjelpe.
Det beste tipset er likevel å ikke gå for mye opp i vekt under svangerskapet.
Andre endringer i huden
- Linea nigra – en mørk, vertikal linje som strekker seg fra skambenet til navlen. Blir mer synlig i fjerde eller femte måned, men lysner med tiden etter fødsel.
- Negler – både raskere vekst og mer skjøre negler kan forekomme. Inngrodde tånegler er ganske vanlig.
- Spider telangiektasier – røde blodutredelser som ligner en liten stjerne. Forekommer hos to tredeler av lyshudede og ti prosent av mørkhudede kvinner, oftest i ansikt, på halsen og armene. Vanligst i første og andre trimester.
- Kløe og utslett – studier viser at 20–40 % av gravide får plager med kløe i løpet av svangerskapet. Den beste behandlingen er rikelig fuktighetskrem og å unngå tørr hud. Ved voldsom kløe bør du kontakte fastlege eller hudlege.
- Skin tags og visdomsvorter – noen gravide utvikler mange av disse. De kan enkelt fjernes hos hudlegen dersom de er plagsomme eller sjenerende.
- Mørkere fregner, føflekker og arr – husk at føflekker som endrer farge må undersøkes av hudlege.
De aller fleste graviditetsrelaterte plager går over med tiden etter fødsel. Nyt og lykke til!
Skrevet av Linnea Randisdatter Torsnes, dermatolog/hudlege, Legevakt Vest AS